Rettigheter og plikter

Utgangspunktet i i gjeldende norsk rett, er at "alle avtaler skal holdes slik de er inngått". Den som har opptatt gjeld skal derfor betale det han/hun skylder etter den avtale som inngått når lånet/gjelden oppsto. Dette både av hensyn til skyldner og kreditor. Uten en slik sikkerhet for kreditor ville mange avtaler ikke vært inngått, eksempelvis kan en vanskelig tenke seg at boliglån ville vært gitt hvis utlåner ikke var rimelig sikker på at avtalen om tilbakebetaling ikke kunne kreves.

Den som ønsket et boliglån ville i så fall fått store problemer med å skaffe lån og dermed mistet muligheten til egen bolig. At avtaler skal holdes gjelder normalt i hele samfunnet, men her må det avgrenses slik at kun problemer med å betale på gjeld omhandles.

At avtaler holdes slik de er inngått, er til alles fordel i utgangspunktet og noe annet ville skapt helt uholdbare tilstander i et rettssamfunn.

Det er imidlertid klart at ikke alle avtaler som er inngått bør og skal holdes/innfris. Sterke hensyn virker mot at alle avtaler holdes, eksempelvis at avtalen er umoralsk eller ulovlig. Det er derfor klart at noen avtaler bør endres eller falle bort i sin helhet.

Gjeldende norsk rett gir anledning til dette på mange rettsområder, eksempelvis når et gjeldskrav tvangsinndrives. Andre sterke (sosiale) hensyn virker også i mot at "alle avtaler skal holdes slik det er inngått". Et eksempel på dette kan være sykdom som fører til inntektssvikt og dermed gjør det umulig å holde en avtale om å betale sin gjeld fullt ut og etter den avtale som ble inngått. Et annet eksempel kan være sterk nedgang i boligprisene (boble som sprekker) og et stort tap ved et salg.

Gjeldsordningsloven foretar en avveining av hensyn som taler for at gjelden betales og hensyn som taler for at den bør avskrives helt eller delvis. Dersom en gir gjeldstyngede for store rettigheter vil det ramme en utlåner som på vegne av sine innskytere har plassert penger i utlån. På den annen side kan for store rettigheter till utlåner være urimelig av hensyn til den som har fått alvorlige gjeldsproblemer og hans/hennes familie. Gjeldsordningsloven forsøker "etter beste evne" å ta hensyn til alle (begge) parter slik at ingen skal "lide urett".

Sagt med få ord blir dette noe av svaret på hvorfor gjeldstyngede ikke kan få flere rettigheter. Samtidig må en nok erkjenne at det alltid vil være et (politisk) stridstema om rettighetene er for svake eller for mange når gjelden blir for stor. Den som har (gjelds) problemer bør søke juridisk bistand hos offentlig eller uavhengig rådgiver slik at de rettighetene en har ikke går tapt.

Informasjon og gjeldsordning og gjeldsproblemer

Inkasso og tvangsfullbyrdelse

Den som driver inkassovirksomhet må følge loven:

Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) -

LovdataI første paragrafen står det hvilket område loven gjelder:

§ 1.Lovens områdeLoven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving.

Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov. Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Ved brudd på en del viktige paragrafer loven kan det ilegges bøter eller fengselsstraff.

De enkelte paragrafer er i utgangspunktet lett å forstå og bør leses av den som får inkassokrav mot seg fra en innkrever.

Når det igangsettes inndrivelse av gjeldskravet omhandles prosessen i Tvangsfullbyrdelsesloven.

Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) - Lovdata

I første paragrafen står det om lovens anvendelsesområde:

§ 1-1.Saklig virkeområdeLoven gjelder tvangsfullbyrdelse av både privatrettslige og offentligrettslige krav.

Det er for omfattende å gå igjennom lovteksten. Alle paragrafene er viktige, men det som omhandler utlegg er spesielt viktig for den som får utlegg i lønn eller eiendeler.

Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) - Kapittel 7. Utlegg - Lovdata

§ 7-1.InnledningDen som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.

Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i.

Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant).I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg ved pålegg om trekk (utleggstrekk).

I den konkrete sak bør en bruke en kompetent person til å vurdere hvordan loven skal forstår og om loven er fulgt.

Lenker:

Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) - Lovdata

Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) - Lovdata

Kontakt med namsmannen:

https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/kontakt-namsmann-og-forliksrad/

Livsoppholdssatser:

https://www.regjeringen.no/no/tema/forbruker/gjeldsordning/livsoppholdssatser/id691824/

Oversikt over forbruksgjeld:

https://www.gjeldsregisteret.com/

Oversikt over inkassogjeld?

https://inkassoregisteret.com/